adrianadicu

Ensomhet, 2oo9

In Artikler on desember 24, 2010 at 11:19 am

ENSOMHET er blitt kalt vår tids folkesykdom. Hva tror du er grunnene til at så mange mennesker føler seg ensomme i samfunnet? Hva kan samfunnet og den enkelte gjøre for å hindre at stadig flere blir ensomme?

Hvert menneske har sine problemer. Hver maskin har sine problemer. Hvert samfunn har sine problemer også. Det finnes ikke perfeksjon, ikke her på jorden i hvert fall. Det er ikke mulig å lage evighetsmaskiner i virkeligheten.

Ingen og ingenting lever uendelig. Vi dør. Mennesker dør, maskiner dør, samfunn dør, til og med jorden skal dø… en dag! Samfunnet fra året 31 f.Kr. er forsvunnet. Hva vi vet om denne tiden, vi vet fra historiebøker. Vi vet i hvert fall at det ikke lenger finnes faraoer.

Men hva betyr å dø egentlig? Heraklit sa at ’alt skal forandre seg, og ingenting står stille’, Ovidiu sa at ’alt er stadig forandring’ og Lavoisier sa at ’ingen og ingenting er forsvunnet, alt forandres’. Disse uttrykkene sier sånn omtrent den samme ideen med andre ord. Og det er jo sant! Vi har ikke faraoer, men vi har konger i stedet; vi har ikke dinosaurer, men vi har fugler og krokodiller; vi har ikke pickuper, men vi har cd-spiller; vi har ikke Edvard Munch, men vi har fått hans malerier; vi har ikke det romantiske samfunnet fra 1800-tallet, men vi har fremdeles den romantiske litteraturen; vi skal miste jorden en dag, men det er mulig å få en annen ’jord’… kanskje.

La meg gå tilbake til temaet: ’ensomhet’ som folkesykdom. Vi pleier å si at det er grusomt. Men jeg skal se litt på vårt samfunn og jeg skal si at vi aldri er alene. Vi er forbindet med alle og med alt hele tiden. Vi har tv-en, hvis vi ikke har tv-en har vi radioen, hvis vi ikke har radioen har vi nett, hvis vi ikke har nett har vi telefonen, hvis vi ikke har telefonen er vi på fly – for å reise jorden rundt i bare et døgn – det eneste stedet hvor man ikke kunne bruke telefonen, nett, radioen, tv-en… da vent litt… vi har i-pod!

Så vi er forbundet samtidig med alt og alle, men vi er ensommere enn aldri før. Vi trenger ikke noen og ikke noen ting. Vi har alt uten og vi trenger ikke å ha et tosidig forhold med andre folk. Jo mer forbundet vi er jo mer ensomme vi føler oss. Det høres ut som et paradoks, men det er ikke sånn. Det er jo sant og det er jo virkelig og naturlig. En må holde balansen. Sykdommen sier at vi har mistet balansen. Sykdommen er et symbol for vår atferd.

Sykdommen sier til en: du bruker for mye energi på yin og du har for lite energi på yang; du bruker for mye tid på alle og alt mulig og du har ikke mer tid for deg selv! Enkel matematikk.

Neste generasjon har to muligheter for å fikse dette problemet: enten vil de tilpasse seg disse omstendighetene – det betyr at de skal lære å leve et godt liv uten dualisme – eller de skulle forandre omstendighetene

Tiden vil si hva slags løsning vi, menneskene skal finne for dette problemet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: