adrianadicu

UTOPIEN mellom KRITIKK og SELVKRITIKK, 2o1o

In UTOPIEN mellom KRITIKK og SELVKRITIKK, 2o1o on desember 24, 2010 at 6:16 pm

UTOPIEN mellom KRITIKK og SELVKRITIKK. Hvordan kan et menneske leve sammen med andre og samtidig være tro mot seg selv?
       

Mennesket befinner seg i en eksistensiell ambivalens gjennom hele sitt liv: lystprinsippet og samfunnet.

Lystprinsippet: JEG vil

Samfunnets lov: JEG skulle

UTOPIEN

…er et barn uten regler. Barnet ser på sine foreldre for å forstå verden. Om foreldrene ikke vil sette grenser til sine barn, dømmer de dem til et paradoksalt liv: de barna har muligheten til å gjøre alt mulig, men de vet ikke hva som er mulig å gjøre.

Det utopiske mennesket lever i et utopisk bilde, uten å vite veien til det utopiske livet. Det er som en ser seg selv i speilet uten å åpne øynene.

SAMTIDIG DANNER UTOPIEN FRIHETEN

… og befrier fantasien

Fantasien skaper en distanse mellom det reelle og virkeligheten

Uten fantasi finnes det ingen utvikling, konflikt, problem… liv

Enten for mye fantasi eller ingen fantasi er den samme paradoksale absurditeten:

DYSTOPIEN

LITTERATUREN har alltid vært en av fantasiens viktigste budskapsbærere og selv om det ikke er et mål i seg selv å forandre verden, gjør litteraturen faktisk det ved å problematisere virkeligheten.

Det som er helt spesielt (etter min mening) med den moderne litteraturen er at den er like mye en kritikk mot… mer eller mindre alt, som er en selvkritikk.

Samfunnet er ille. Men hvem er samfunnet? Jeg er en del av samfunnet… jeg er ille. Vi lever i den verden som vi selv skaper og samtidig deler vi våre drømmer med verden.

OLSEN, Ursula Andkjær, Havet er en scene, Gyldendal, 2008, s.139

’De sovende ruller i hver deres virkelighed (privat).

De vågne mødes om / i en fælles drøm (køllektiv).’

Hvorfor skulle vi ønske oss å være konform med de andre, med samfunnets lov? …fordi det er trygt!

SERUP, Martin Glaz, Trafikken er uvirkelig, Borgen, 2oo7, s.16, 18, 22

’Men jeg får aldrig fri / fra mig selv / og de andre (…)

Personlig kan jeg ikke se mig ud af det her / det er ikke til nogen hjælp at problemerne er banale (…) 

Vi må stole på hinanden / når jeg ikke kan stole på mig selv(…)’

SAMFUNNET er sikkerhetsområde mellom JEG og VERDEN, det er et surrogat som man bruker for å erstatte det tapte paradiset. Man kan regne med at det blir betalt en pris for dette surrogatet og det virker som om prisen er ganske stor. 

AIDT, Naja Marie, Atling blinker, Gyldendal, 2009, s. 18

’(…)barnet i sit tolvte år opdager en dag igen det frygtelige, at man trækker sig bort og pludselig mod sin vilje holder kæft om vigtige ting: et indre tryk rejser sig og presser skelettet ud af form; ensomhed, en ny øredøvende tavshed.’

Selv om hver eneste av oss har sin egen forestilling om det perfekte samfunnet, er det faktisk mulig ’å lese’ en slags oppskrift som passer godt sammen for alle menneskene.

Fra urtiden er utopien opptatt av den samme ting: å skape en perfekt verden, der hvor mennesket blir det en vil og gjør ikke nødvendigvis det samfunnet sier at en skulle gjøre.

Det er en trekant som brenner rundt oss.

NIELSEN, Marius Nørup, Og pludselig forstod vi et levende suk, Samleren, 2010, s. 9, 14

’Sådan en institution må vi bygge. Med vores bare viljer. Til at være ens med od selv. Hver for sig. Så vi kan mødes til møder, hvor alle stemmer selv på andre.

 (…) DET STÅR, FOR HELVEDE DA, ALLE MULIGE STEDER, AT VI SKAL VÆRE EN!’

UTOPIA I BILDER

 

JEG VIL

Shaman stamfar -Mandala, urtiden, SENTRUM

http://www.google.com/imgres?imgurl=http://www.transoxiana.org/11/Images/kamoliddin-mandala_design-2.jpg&imgrefurl=http://www.transoxiana.org/11/kamoliddin-samanids.html&usg=__zGuZGPjzp9c4fXwKWJtsRuTBnzs=&h=428&w=360&sz=30&hl=en&start=10&zoom=1&tbnid=6zgGSHdtAfCa7M:&tbnh=144&tbnw=121&ei=rvl4TfzSEsvLswan3cDZBw&prev=/images%3Fq%3Dmandala%2Bphoto%26um%3D1%26hl%3Den%26sa%3DX%26rls%3Dcom.microsoft:no:IE-SearchBox%26rlz%3D1I7ACEW_deNO377NO380%26biw%3D1000%26bih%3D452%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=401&oei=lfl4TZGfCY_Dswa20Ij5Bg&page=2&ndsp=10&ved=1t:429,r:3,s:10&tx=86&ty=56

Den mesterlige skapningen

’Her er jeg QUEEN OF ALL’ Olsen

’Jeg omfatter mig selv som en stjerne.’ Skinnebach

’Det helt store mål er selvfølgelig at få bygget den tidsmaskine, så jeg kan rejse tilbage og dø ung.’ Nielsen

JEG SKULLE

Michael KVIUM – Kor, 1991

http://www.ayton.id.au/gary/photos/art/Denmark/NationalGallery/P1100305.jpg

Margin

Mennesket som produkt av samfunnet 

’Av en eller anden grund flyttede hun aldrig fra ham, selv om hun altid drømte om det.’ Skinnebach

JEG KAN, JEG ELSKER

Kathrine ÆRTEBJERG – Forvandling, 2oo3

http://www.smk.dk/udforsk-kunsten/samlingerne/highlights/dansk-og-international-kunst-efter-1900/kathrine-aertebjerg-forvandling-forsvinding/

Det virkelige mennesket

Kjærligheten

‘Jeg elsker dig / jeg elsker dig virkelig’ Serup

’Nogle ting elsker jeg dog (…) resten er fiktion.’  Skinnebach

’Elsker, elsker ikke. Er det en drøm?’  Olsen

’(…) kærlighed og kildevand har alle dage været sundere end Gud og vin.’ Nielsen

’Hvorfor skal kærligheden altid have et mål i verden? Hvorfor kan man ikke bare elske livet? Nielsen

Selfishness is not living as one wishes to live, it is asking others to live as one wishes to live.

Oscar Wilde (1854 – 1900)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: