adrianadicu

Uttaleundervisning i praksis, 2o1o

In Uttaleundervisning i praksis, 2o1o on desember 24, 2010 at 5:32 pm

HVA BETYR EN GOD UTTALE?

Funksjonelle mål: et ikke-distraherende muntlig språk som er lett å forstå.

Kommunikasjon: den muntlige språkføringen skal tilfredsstille kommunikative behov.

Selvovervåkingskompetanse og modifisering strategier: den fremmedspråklige skal utvikle oppmerksomhet mot egen språkproduksjon; ferdighetene skal være på et slikt nivå at vedkommende kan overvåke og korrigere egen tale.

HVORDAN LÆRER VI Å UTTALE?

Som barn – helt uproblematisk ved adekvat input

Som voksne – ikke uproblematisk i fleste tilfellene i hvert fall; jo yngre vi er, jo mer uproblematisk er det!

Faktorer: alder, personlighet, utdanning, tilgang til målspråkssamfunnet og ikke minst motivasjon

Taleproduksjon

– intern kontroll: konseptualisering (ytringsnivå); formulering (lydnivå); fonologisk representasjon; nevromuskulær aktivitet

– taktil feedback – artikulasjon

– auditiv feedback – akustiske konsekvenser

Motoriske templater

– språklyder: enkeltlyder: vokaler {/a/, /e/, /i/…}; konsonanter {/b/, /c/, /d/, /f/…}; sekvenser: /li:/, /kli:/, /skli:/; posisjon: /rå:/, /å:r/

– prosesser: endring: lagt /lakt/; sammensmelting: bilen /bi:ln./; bortfall: ord /o:r/

– intonasjon: trykk (prosodisk trek); tonem (den samme lydsekvens kan uttales på forskjellige toner; det heter tonem fordi dens funksjon likner på fonem, altså ved endring av det tonale forløpet i ordet, endrer vi samtidig betydningen); aksent – altså klangpreg i uttale av et språk; talerytme – det finnes to hovedtyper rytme i verdens språk:

6stavelse-isokroni – alle stavelser er like lange; polsk, spansk…

6fot-isokroni – det er forskjell på en trykksterk stavelse eller fot og en trykksvak en; alle føtter er like lange men lengre enn de trykkesvake stavelsene; norsk, engelsk…

HVILKE EVNER TRENGER INNLÆRERNE?

Erfaring med uttaleprosessen

– øre > munn = korrekt oppfattet > korrekt uttale (menneske hører bedre enn de snakker; man kan bli frustrert med å prøve om og om igjen å gjenta det man hører uten å ha et

tilfredsstillende resultat )

– lytting: noen ganger er elevene så opptatte med å si det de mener at de ikke lenger klarer å følge det læreren sier

Læringsprosessen

– trinn 1: sakt start – man trenger først og fremst tålmodighet og optimisme

– trinn 2: akselerasjon – man trenger øvelser og motivasjon

– trinn 3: stabilisering – man trenger bevissthet og selvtillit 

Øving gjør mester!

– glemselskurver: forskerne fant ut at 42% av informasjonen fra en presentasjon for eksempel er glemt ut i de første 20 minuttene etter at presentasjonen har sluttet; etter en dag glemmer vi enda 24% av informasjonen og etter en måned har vi kun 21% informasjon igjen; det vil si at 79% av undervisningstimen er bortkast tid!

– vår eneste sjanse til å bli ’mestere’ er det å øve oss på det vi fikk med fra undervisningen

Erfaring med andre språk kan være en fordel og en ulempe samtidig; det hjelper mye med å forstå men det kan også virke forvirrende når enkelte ord likner altfor mye på hverandre

Innsikt: kunnskap i grammatikk og ikke minst semantikk er kjempeviktig

– regelen ’preposisjoner har ikke trykk’ eller ’objektet har alltid trykk’ har ingen betydning om eleven ikke vet hva en preposisjon, eller et objekt, eller et trykk er!

Skulle vi bruke morsmålet vårt eller glemme det? I følge forskerne begynner man å lære et nytt språk med å oversette det man vil si fra morsmålet sitt. Samtidig bør man ’glemme’ sine naturlige vaner og så snart så mulig skulle man begynne å tenke på det fremmede språket som man gjerne vil lære.

– når jeg leser en norsk tekst, velger jeg å glemme at tegnet ’o’ blir uttalt /å/ på rumensk, eller at ’kald’ betyr ’varm’!

Ikke minst husk at det nye språket som du nettopp har lært er mindre stabil enn ditt eget språk. Dette gjør at vi blir lettere påvirket av dem vi snakker sammen med.

Tilgang til målspråket: snakk så mye som mulig med nordmennene!

I følge den kontrastive teorien ligger den største utfordringen i de lydene som krever at eleven lærer å bevege taleorganene på nye måter og å skille lydene etter nye kriterier. Derfor kan man si at desto flere likheter mellom morsmålet og det nye språket det finnes, desto mindre vanskeligheter har vi.

– Selv om det er ganske logisk det teorien foreslår, betyr det ikke at denne teorien kan forklare alt eller at en kan forutsi hvilken elev kommer til å bli best

– akkurat som erfaringen med andre språk, kan et norsk – lignende – morsmål være en fordel og en ulempe samtidig

Motivasjon: finn din egen motivasjon og gjenta den som et motto hver dag.

Kunnskapen skaper usikkerhet. Jo mer kunnskap i et fremmed språk man har, jo flere baller har man i luften, jo flere sjanser har man til å slå seg selv i hodet med en av de ballene eller flere av dem.

– Selv om jeg bruker utrolig mye tid og energi på å lære norsk og øve og finne ut trykk og tonemer i alle mulige ord, gjør jeg like utrolig mye feil, faktisk flere feil enn jeg gjorde da jeg ikke kunne sa noe annet enn mitt navn.

LÆRERENS PSYKOLOGISKE EVNER. Jeg vil ikke snakke om uttaleundervisning fra formidlings perspektiv, altså teori, metode, læreverk for jeg, kyllingen, kan ikke lære hønen hvordan den skulle verpe egg.

Lærerens psykologiske evner. ’Nettopp fordi uttaleprosessen har en kompleks natur og står i tett forhold til den sosiale og individuelle identiteten, bør vi først og fremst ta hensyn til elevenes erfaring, motivasjon og personlighet. (egen oversettelse av Seidlhofer, Pronunciation. The Cambridge Guide to TESOL, Cambridge, 2001)’

Kommunikasjon gjelder ikke bare budskapet, gjelder også metode, tidspunkt, sted osv. Den som vil framføre budskapet, læreren i vårt tilfelle, bør vurdere hvem de mottakere er.

– alder – teorien om den kritiske periode; i følge teorien slutter denne kritiske perioden som er fruktbar for å lære språk med seksårsalderen. Etter dette er det stadig vanskelig å lære et språk så godt som en innfødt, men ikke umulig.

– følelsemessig forbundet med eget morsmålsamfunnet og vilje til å markere seg som medlem av målspråkskulturen

– talent for språk – dette betyr at eleven har en usedvanlig hjerneorganisering hvor en større del av cortex blir brukt til kommunikasjon og benyttelse av språk. En slik hjerneorganisering er mer kognitivt fleksibel i prosessering av andrespråksinput og har en godt assosiativ hukommelse, evner til å håndtere nye koder, til å analysere språkreglene, til å samle opp stadig nye ord.

– intelligens og nevromuskulær fleksibilitet

– motivasjonen eller den affektive faktoren

– integrerende motivasjon – elevene som ønsker seg fullt integrering i målspråkssamfunnet

– instrumentell motivasjon – elevene som ønsker å oppnå spesifikke andrespråkskompetanser, for eksempel for å skaffe seg jobb

– identitetsfølelse: elevenes ønske om å bli bedømt som morsmålstalende

– formalitetsnivå – sosiolingvistiske mønstre påvirker eleven kanskje like mye som skolen.

Derfor bør innlæreren bevege seg fra det minst formelle miljø som innholder en lavere antall av riktige former mot det formalitetsnivået som vanligvis innholder flere riktige former både når det gjelder grammatikken og fonetikken.

– angst kan fungere som en stimulerende faktor om det ikke er for mye angst; ellers har angst en negativ innflytelse på andrespråkuttalen.

– kognitive faktor: forskjellige personer lærer via forskjellige kognitive strategier (en spesifikk atferd); forskerne snakker vanlig om to strategier:

FD – field dependence (feltet avhengighet): disse personer ser helet snarere enn delene; de er bedre til og de foretrekker den prosodiske tilnærming; de er sansende, de orienterer seg etter konkrete visuelle eller auditive stimuli; de er impulsive, utadvendte og de holder alle mulighetene åpne.

FI – field independence (feltet uavhengighet): er analytiske og adskiller delene fra helheten; de foretrekker en segmental tilgang til uttalen; de er signifikant forbundet med uttalepresisjon i forskjellige oppgaver; de har en tendens til å ha bedre uttale i mer kontrollerte ord og i setningsrepetisjonsøvelser eller i fri tale når elevens oppmerksomhet er rettet til å kommunisere betydningen enn å uttale korrekt.

Jeg håper at jeg klarte å overbevise dere at det er viktig å lære, men det er også viktig hvordan vi lærer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: