adrianadicu

Viking og vikingtid, 2oo9

In Artikler on desember 24, 2010 at 11:30 am

Vikingtid er mot og opprinnelig dannelse først og fremst. På denne tiden var eventyrene dannet. Det er viktig for meg å ha kontakt med gamle kulturer. Vi finner her, i gamle kulturer et stort forråd av kunnskaper, myter og arketyper. Vi finner her menneskelig makt, vi finner en naturlig handlemåte som det moderne mennesker ikke lenger kan huske. Jeg synes de som levde på denne tiden var så kloke, mer kloke enn vi som lever nå. De levde i nærheten av naturen og de var mer kreative. De trengte å være kreative for å oppleve rett og slett. Man måtte ha vært kjempe-kreativ for å konstruere bare med trestoff et skip som kunne seile over Atlanterhavet. Vi lever i nærheten av tekniske oppdagelser. Vi er typiske nå, vi oppfører oss på et forholdsmessig mønster i nåtiden. Vi bruker mye tid for å lære hvordan vi kan være like. Vi er redd for å tenke selv. Vi importerer varer, men vi importerer også tanker. Det er færre og færre som kunne lage noe selv nå for tiden. Vi kjøper alt, vi bruker en gang, vi kaster det! Veni, usurpo, vici!

Vi danner ikke noe, og vi forteller ikke lenger. Myter og eventyr er en stor del av livet. De blir aldri uaktuelle. De handler ikke om ’den gang’ men om ’hver gang’. Men det er en forutsetning: man må finne dem på nytt, må fortelle dem til seg selv og til andre. Hvis jeg skal spørre en vanlig mann som jeg kan treffe tilfeldig på gata om hans eventyr har jeg ikke store sjanser til å få et svar på det. En skal smile og skal si at det er lenge lenge siden en var barn! Slik at bare barna har på seg den hellige plikten til å utvikle seg. Utviklingen sluttet ikke da vi begynte på skolen eller da vi begynte å jobbe, eller da vi stiftet familie. Utviklingen sluttet når vi dør. Og jeg er ikke død ennå, så jeg skal forsøke å finne en forbindelse mellom meg og et gammelt eventyr

Frøya…’ Ingen i hele verden er vakrere enn henne. Når Frøya gråter, feller hun tårer av gull. Hun kjører omkring i en kjerre trukket av to katter. Hvis hun vil fly, forvandler hun seg til en falk. Hun er en mester i alle trolldomskunster. Men først og fremst er hun kjærlighetsgudinnen. Og av alle de krefter som styrer livet for guder og mennesker, er kjærligheten den sterkeste…’ (http://www.gyldendal.no/toraage/denenoyde/02.html)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: