adrianadicu

Ordforråd tetthet av en faglitterær tekst, 2o1o

In Ordforråd tetthet av en faglitterær tekst, 2o1o on desember 25, 2010 at 9:11 pm

En analyse om ordforråd tetthet av en faglitterær tekst –

’Individuasjonsprosessen – en studie’ av Carl Gustav Jung

Det skjerper og forfiner tanken å beherske språket,

velge sine ord med omtanke

og uttale dem vakkert.

Olfert Ricard (1872-1929)

Innlegg. Å tenke, å skrive, å lese og å snakke på et annet språk enn morsmålet er kanskje den vanskeligste ting man kan prøve når det gjelder vitenskapsopplevelse. Det finnes flere utfordringer som begrenser forståelsesprosessen av en andrespråklig faglitterær tekst. For det første kan man aldri beherske det andre språk på et slikt nivå som muliggjør full forståelse av en faglitterær tekst. I tillegg består faglitterære tekster av et helt annet ordforråd enn skjønnlitterære eller underholdende tekster. I det siste, men ikke minst viktig finnes det en høyere leksikalsk og semantisk tetthet i disse faglitterære tekstene.

Et spesielt tilfelle er analytisk psykologi. Analytisk psykologi som en divisjon i den store vitenskapsgren, psykologien blander og samtidig skiller mellom flere fagområder – alkymi, religion, mytologi osv. Jeg valgte for min analyse en artikkel av Carl Gustav Jung, Individuasjonsprosessen – en studie. Artikkelen, en studie av et terapeutisk tilfelle er på mange måter en unik ufordring: på samme tid beskriver forfatteren den unike opplevelse analysanden har under individuasjonsprosessen og de teologiske og mystiske ideer som noen filosofer, blant annet Jakob Böhme foreslo i sine allsidige verk. I tillegg sammenligner Jung både analysandens opplevelse og tenkernes filosofi med den analytiske psykologiens prinsipper.

Denne analysen skal fokusere på tre elementer: tetthet, variasjon og semantikk, og skal ta hensyn til en del av teksten som heter ’Bilde 1’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007, s.119-121).

Leksikalsk tetthet er definert som prosent av leksikalske ord av totalt antall ord i en tekst. Leksikalske ord er substantiv, verb (men ikke hjelpeverb), adjektiv og adverb (kun de som er dannet fra adjektiv). I følge Moira Linnarud finnes det en leksikalsk tetthet i gjennomsnitt på 41,81 % i svenskspråk 43,48 % i engelskspråk. (’Leksikal Täthet och betydelsesamband’ i [Red] Hyltenstam, Kenneth Svenska i innvandrarperspektiv 1979 s.223)

Leksikalsk variasjon viser forholdstallet mellom de vanlige ord og de usedvanlige. Det vil si at variasjonen er definert som prosent av ulike ord i det totale antall ord i teksten.

Semantikken, som språkvitenskapsgren studerer ordenes betydning og betydningsrelasjoner mellom forskjellige ord og uttrykk.  Semantisk tetthet beskriver denne karakteregenskap av teksten som muliggjør betrakterens forståelse og er definert som prosent av semantiske ord, det vil si ord som kan være synonyme eller generaliseringer av et nytt begrep, i teksten.

LEKSIKALSK TETTHET. Teksten, altså ’Bilde 1’ har 822 ord og 396 av dem er leksikalske ord (substantiv, verb, adjektiv, adverb dannet av adjektiv). Dette skaper en leksikalsk tetthet på 48,18 %. Det er ikke bare over det svenske gjennomsnittstallet men også over det engelske. Når man tenker at en stor del av de 102 preposisjonene som finnes i ’Bilde 1’ – teksten er del av det som på norsk heter ’løst sammensatte ord’, som for eksempel å trekke veksler på, kunne vi med sikkerhet si at den reelle leksikalske tettheten er enda større.

LEKSIKALSK VARIASJON er ganske stor også i ’Bilde 1’ – teksten, altså 44,65 %, det vil si at det finnes 367 forskjellige ord og det telles ikke variasjoner dannet av bøyningsklasse (ny – nytt) eller tall (sin – sine). Faktisk kommer 256 ord (69,75 %) bare en gang i teksten og 48 ord (13,08 %) bare to ganger. Dette betyr at kun 63 ord (17,17 %) gjentas 3 eller flere ganger. Ordene som er mest hyppige er det (31 ganger), i (20 ganger) og og (20 ganger).

I tillegg er teksten veldig vanskelig å lese og å forstå fordi i psykologiske tekster er det vanlig å beskrive situasjonene med flere ord enn i litterære tekster. I analytisk psykologi, særlig i Jungs verk prøver man å beskrive situasjonen, forklare den og samtidig sammenligne den med andre historier. Av den grunn finnes det store og lengre setninger som noen ganger ligner på en kinesisk eske for en ny historie skapes i hver annen historie. I ’Bilde 1’ – teksten har setningene 18,59 ord i middeltall og den lengste setningen har 60 ord.

’Siden hun er henfallen til morens magiske land og forsøker å uttrykke dette estetisk, er det åpenbart at hun fremdeles, med halve kroppen, sitter fast i Moder Jord – hvilket vil si at hun fremdeles i noen grad er identisk med moren, og det nettopp med den delen av kroppen som inneholdt morens hemmelighet – som hun aldri hadde spurt henne om.’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007, s.119-120)

Om vi går videre med analysen, finner vi at noen ord ikke finnes i det hele tatt i det norske ordforrådet og flere er ualminnelige i norskspråk. Jeg ba en norsk venn om han kunne lese hele teksten, altså ’Individuasjonsprosessen – en studie’ og si fra om det finnes noen ord som han ikke kan forstå. Han er IT ingeniør og ikke interessert i psykologi og har aldri lest en tekst av Jung før. Han fant 90 ord eller uttrykker som han ikke kunne forstå. Jeg tør ikke å be en om å lese teksten som ikke har norsk som morsmål eller ikke er psykolog.

SEMANTISK TETTHET. Når det gjelder semantisk tetthet, er problematikken ikke så klar som med den leksikalske tettheten. Det spørs hva semantikken er. Hvert eneste ord har sin egen betydning og mening og konnotasjon. Hvis vi tar for eksempel ordet ’ja’. Dette betyr at den personen som sier ’ja’ ikke sier ’nei’, at den personen mener det samme som herolden og at den personen vanligvis har en positiv intensjon. Men om vi prøver å finne ut tekstens semantiske tetthet, refererer vi ikke så mye til ordsemantikken som til setningssemantikken. Ordsemantikken er definert i denne artikkelen som leksikalsk variasjon og måler faktisk hvor mange morfemer det finnes i teksten. Et morfem er det minste språkelementet med betydning eller grammatisk funksjon. Semantisk tetthet referer til disse ordene som skaper en mening i hele konteksten, som er viktig for å definere primærbegrepet i teksten. Vanligvis telles det en semantisk kategori for å unngå doblingsfenomenet, altså å telle to ord som har forskjellige grammatiske funksjoner men omtrent den samme betydning, for eksempel: å antyde, antydning(en). I ’Bilde 1’ – teksten kan vi finne 129 semantiske ord, altså 35,15 % semantisk tetthet.

Dessuten bruker forfatteren spesielle ord og uttrykk for å definere nye begrep, ord og uttrykk som kommer fra forskjellige fag og noen ganger fra forskjellige tidsaldre. Dertil bruker Jung en stor del konkrete ord og uttrykk for å omskrive en meget abstrakt ide. En spesifikk karakteregenskap ved denne artikkelen (også til Jungs artikler omtrentlig) er at forfatteren ikke pleier å definere disse ordene og uttrykkene klart. Det er en sammenhengende definisjon gjennom hele artikkelen og til og med gjennom hele verket. Vi får se på en mer nyansert framgangsmåte enn en tørr prosent fire av disse psykologiske begrepene som, etter min mening, er de viktigste i forståelsesprosessen.

Et sentralt begrep i analytisk psykologi er dualismen Anima – Animus. Disse begrepene er blitt definert i andre artikler mens her finner vi noen fragmenter av dette altomfattende begrep: ’Hun er ugift, men delte livet med den ubevisste ekvivalent til en menneskelig partner, nemlig animus, personifikasjonen av alt det mannlige i kvinnen (…). Han [Mercurius] er anima mundi, det aller innerste, og dog på samme tid den som omhyller verden, i likhet med atman i upanishadene. (…) Min analysand mente det [jorden, den tunge, kalde klippen] sto for animus (ånd, nous)’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007, s.118, 135, 136)

Mitt favoritteksempel for å illustrere denne arketypen er et gammelt og universelt folkeeventyr som finnes i hele verden, og også her i Norge: ’Det var en gang en mann som bodde langt borti skogen. Kona hans var død, men så hadde han en sønn. Og den gutten hadde ikke sett andre folk enn far sin. Da gutten ble voksen, tok faren han med til kirken. Der fikk han se kvinnfolk for første gang, og spurte hva det var. ”Det er gjess” sa faren. Men da sa gutten: Ei slik gås skal jeg ha meg samme hva hun skal koste’. (HODNE Ørnulf, Det norske folkeeventyr. Fra folke dikning til nasjonalkultur, J.W. Cappelens Forlag AS, 1998, s.10)

Det ubevisste er assosiert her med et annet begrep for å kunne omskrive og beskrive analysandens første trinn i en individuasjonsprosess som er påvist av det andre bildet (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007, bilde 2). Lynet, i følge Jung refererer til det ubevisste og Jung bruker et sitat fra Böhmes verk, Aurora, oder Morgenröthe im Aufgang: ’For hvis jeg kunne fatte lyset [livets lynglimt] i mitt kjød, det lys som jeg ser klart og hvis vesen jeg erkjenner, da ville jeg kunne forvandle mitt legeme slik at det skinner med et lys som stråler av herlighet. Da ville det ikke lenger ligne dyrets kropp, men Guds englers kropp. (…) Som når livets lynglimt springer ut fra den guddommelige krafts sentrum, hvor alle Guds ånder får sitt liv, og fryder seg ved det.’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007, s.122-123)

Knyttet til det ’ubevisste’ begrepet er det neste begrepet ’fanget i det ubevisste’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007,  s.119) som betyr at ’Hennes utilfredsstillende forhold til moren hadde etterlatt seg noe dunkelt, uutviklet.(…) [Det er] åpenbart at hun fremdeles, med halve kroppen, sitter fast i Moder Jord – hvilket vil si at hun fremdeles i noen grad er identisk med moren, og det nettopp med den delen av kroppen som inneholdt morens hemmelighet – som hun aldri hadde spurt henne om’ (JUNG Carl Gustav, Drømmetydninger, Pax Forlag A/S, Oslo, 2007,  s.119-120).

Videre skal jeg framstille en litterær måte for å beskrive det samme begrepet: ’fanget i det ubevisste’. I romanen ’Ut å stjæle hester’ identifiserer Trond, Pettersons helt, seg med sin far akkurat som Jungs analysand gjør. ’Det jeg gjør (…) er at jeg lukker øynene hver gang jeg skal gjøre noe praktisk ut over det jeg til daglig er nødt til å foreta meg, og da forestiller jeg meg hvordan faren min ville gjort det eller hvordan han faktisk gjorde det som jeg har sett, og så hermer jeg det til jeg kommer inn i den riktige rytmen, og oppgaven åpner seg og blir synlig, og sånn har jeg gjort det så lenge jeg kan huske, som om hemmeligheten ligger i kroppens holdning til det som skal gjøres, i en viss balanse i utgangspunktet, som å treffe planken i lengdehopp og den rolige beregninga like før av hvor mye som skal til, eller hvor lite, og den indre mekanikken som hver oppgave alltid har; først det ene og så det andre, i en sammenheng som ligger der nedfelt i hvert stykke arbeid, ja som om jobben allerede fins der som ferdig form, og det kroppen skal gjøre når den beveger seg, er å trekke et slør til side så alt kan bli lest av den som betrakter. Og den som betrakter er jeg, og han jeg ser for meg og leser bevegelsene til, er en mann på knappe førti, som faren min var da jeg så han den siste gangen da jeg var femten år, og han forsvant ut av livet mitt for alltid.’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.75)

Jeg valgte å snakke om ’individuasjonsprosess’-begrepet sist til tross for at det finnes fra begynnelsen, nemlig i tittelen fordi hele studien står som en definisjon til det. Av den grunn betyr å innramme begrepet, å oppsummere artikkelen og dette kunne ikke ble oppført før den siste delen av analysen. Først finner vi ut at det finnes flere tilstander i denne prosessen og at det er et fremskritt fra det mest arkaiske nivået til det mest åndelige. Deretter stiller forfatteren opp at individuasjonsprosessen er den sammenhengende enhet som definerer oss som mennesker og frigjør oss fra disse arkaiske aspektene.

Da analysanden kom i analysen, viser hun seg å være ’hjelpeløst fanget’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.120) men hun var interessert i muligheten og framgangmåten til å bli fri. ’I lang tid har [instinktene] vært forberedt i det ubevisste, og nå bare venter de på sin forløsning.’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.120) En deskriptiv definisjon på individuasjonsprosessen finner vi i midten av artikkelen, og det kommer fra alkymistene som sier at den er ’en analogi til verdens skapelse. De betraktet menneske som et mikrokosmos, som et motstykke til verden, komplett og i miniatyr. (…) Det er selvets fødsel, som viser seg som mikrokosmos. Det er ikke, som man trodde i middelalderen, det empiriske mennesket som er analogien til verden, men snarere det sjelelige eller åndelige manneskes ubeskrivelige totalitet – ubeskrivelig fordi totaliteten består av bevisstheten så vel som det ubevisstes ubestemmelige omfang. Betegnelsen mikrokosmos dokumenterer eksistensen av en felles anelse om at det ”hele” mennesket er like stort som hele verden, som en Antropos.’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.132) Tidligere kommenterer Jung et symbol som kom fram i analysandens første bilde: ’Egget er en livskim med høy symbolverdi. (…) som ”filosofisk” symbol er det de middelalderske naturfilosofers filosofiske egg, karet hvor homunculus, på slutten av opus alchymicum, viser seg: Antropos, det åndelige, indre og fullstendige menneske, som i kinesisk alkymi blir kalt chen-yen (ordrett oversatt: det fullstendige menneske).’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.121) Dette symbolet i analysandens maleri sier, i følge Jung, at individuasjonsprosessen er satt i gang. I det neste stadiet, vedkommende bilde fire, blir selvet mettet, befruktet av ’mercuriusslangen: Den er sort, mørk, chtonisk – en underjordisk og fallisk Hermes. (…) Slangen i vårt bilde representerer ikke så mye spermiet som – mer presist – fallos (…) Slangen har en svak gul aura som symboliserer dens numinøse natur.’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.137) Et befruktet selv kan frigjøre bevisstheten fra sine forsvaremekanismer og gir adgang til den sjelelige utviklingen. ’Bilde 4 (…) representerer selve vendepunktet i hele prosessen [og viser] at ubevisste innhold er på vei til bevisstheten.’ (PETTERSON Per, Ut å stjæle hester, Forlaget Oktober as, 2008, s.141, 143) Fra dette tidspunkt er individuasjonsprosessen i en mobil likevekts-tilstand. Dette betyr at mellom bevissthet, individuelt ubevisste og kollektivt ubevisste finnes det en gjenopptatt kontakt, et kreativt samarbeid og en fruktbar kommunikasjon.

Som en konklusjon til artikkelen selv kan vi si at individuasjonen er en prosess som trekker inn det individuelt ubevisste og det kollektivt ubevisste samt bevisstheten, det vil si at individuasjonsprosessen innebærer egoet, selvet og jeget.

Oppsummering. Faglitteraturens språk og den analytiske psykologiens språk i særdeleshet er et ’fremmed’ språk ikke kun for invandrere men også for de innfødte om de ikke har psykologisk bakgrunn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: