Jeg som en fiktiv person…
… er fra en annen verden. I min verden spiller det ingen rolle om jeg er mann eller kvinne, om jeg er student eller tigger, til og med om jeg virkelig er eller ikke. Jeg definerer virkeligheten strengt subjektiv. Samfunnet finnes fordi jeg selv velger å etablere meg i dette systemet kalt samfunnet. Skolen finnes fordi jeg selv velger å lære. Jeg eksisterer fordi jeg tenker. I min verden bruker jeg min fantasi for å danne et verdensbilde.
… har nettopp kommet her på jordet. Tilfeldigvis er jeg i Norge, altså mitt nye lille land. Her blir jeg plutselig opptatt av hvem jeg er. Kjempeviktig. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor kommer jeg fra der her? Liker jeg her? Hva synes jeg om Norge? Om nordmenn? Om Været? Hva gjør jeg her? Er jeg gift? Har jeg barn? Vil jeg gifte meg?
… kan ikke svare på alle spørsmålene jordboerne stiller. I min verden er det viktig hvordan man oppfører seg, hvordan man bruker sin erfaring for å danne forhold med de andre. Derfor har jeg ikke svarene på disse spørsmålene. Jeg vet ikke rett og slett. Men jeg ser på mennesker rundt meg og de viser meg at det er noe galt med meg. Man må vite, man må ha koordinater i denne verden, man må utvikle seg innenfor samfunnet.
… føler meg som et barn som vil være voksne men samtidig mammas baby, vil være uavhengig men samtidig trygt.
Space for adriana 